Kjenner dere til følelsen av å ikke ha det bra med seg selv til tross for alt rundt er bra og det er en god periode? En nummen følelse på en måte. Jeg har det bra selv om jeg egentlig ikke har det bra likevel. I det siste har jeg tenkt på hva meninga med livet er, hva meninga med livet mitt er. Jeg er lei av meg selv og hverdagen min selv om jeg har verdens beste kjæreste, venner og familie og i utgangspunkt studerer det jeg har villet siden videregående. Likevel føler jeg ikke at jeg hører til. Jeg er tom, deprimert og uinspirert. Jeg går stadig rundt med en klump i magen og en ekkel følelse av uvitenhet om det noen gang vil gå over. Om det noen gang kommer til å bli så bra at jeg slipper alle disse følelsene igjen. Det er slitsomt å være og bli irritert for hver minste ting, for meg selv og andre, men det skal så lite til. Hvis dette er en god periode, så vet jeg ikke om jeg vil gjennom en dårlig periode. Jeg har det egentlig bra, jeg vet med meg selv at jeg har det bra, men det er synd at jeg ikke kan glede meg over det.

Bilde fra weheartit.com